Det sier erfarne Geir Svardal. Han har etablert nettstedet «BobilBaseCamp.no» for å oppsummere, samle og organisere egne turer i et minnealbum, og for å inspirere andre.
– Å komme ned til en bil som har alt du trenger, etter en klassisk tur i Jotunheimen, hente en stol og noe kaldt å drikke og ta av seg fjellskoene … Så ta en dusj eller en dupp i nærmeste kulp, få på rene klær, starte middag og nyte et glass vin … Ikke noe er bedre.
Geir Svardal.
Fantastisk sammentreff
Geir Svardal har arbeidet med motorjournalistikk fra tidlig 1990-tallet, for TV, aviser og magasiner.
Høsten 2012 kjøpte han sin første bobil, og la den ut på Facebook en september-fredag. På jobben i Vi Menn mandagen etter, ble han kalt inn til sjefen.
– Stemmer det at du har kjøpt deg bobil? spurte han. Jeg måtte jo bekrefte det. Da sa han: «Gratulerer, du har fått deg ny jobb!» forteller motorjournalisten.
Det viste seg at Vi Menn hadde bestemt seg for å utvide sine motorbilag med et bobilmagasin, og dermed var Svardal kastet ut i bobillivet. Gjennom årene har han levert artikler til over 30 bobilmagasiner. Svardal er også forfatter. Den siste boken hans, «Camping – det gode liv langs landeveien», kom ut i 2018.
Lengden uvesentlig
Som regel er de to voksne og en halvstor hund på tur. Svardal gikk over til bybobil etter innspill fra forhandleren hans, Sola Bobil.
– Selgeren mente dette måtte være den riktige bilen for oss. For meg handler valget om fremkommeligheten. Mange er opptatt av lengden, den spiller liten rolle. Som regel merker du lite til hva som henger bak deg. Men bredden merker du, spesielt på smale grusveger. Dyktige sjåfører kommer frem over alt, likevel er det enklere og mer fleksibelt med den smale bilen, beskriver mannen.
– Fordi bybobilen er bygget som en varebil og tåler mer, er den også enklere å vedlikeholde, fortsetter Svardal.
Det er morsomt å intervjue en erfaren biljournalist. Han er trygg på faget sitt.
The hard way
Geir Svardal blir ofte spurt om gode råd for bobilturen, men som han selv sier: Bobilfolk er akkurat like forskjellige som alle andre. De trenger ikke å ha noe annet til felles enn bobilen.
– Mitt råd er uansett: gjør dette til ditt eget. Finn ut hva du skal bruke bybobilen til og vær litt streng på å fjerne alt du ikke trenger å ta med. Da får du plass til det du trenger.
– Får dere virkelig plass til alt dere trenger i bybobilen?– Ja, og jeg har fortsatt plass til mer enn det jeg tar med‚ svarere han.
Bybobilen han kjører er 6,36 m. lang, men smalere enn ordinære bobiler.
– Bybobilen krever at vi er organiserte. Vi har lært å sortere, the hard way. Vi bruker ikke bilen til oppholdsrom og har ikke TV. Når bilen står stille, er vi som regel ute.
Ligger på Finn
Selv en erfaren camper som Geir Svardal kan bomme.
– En typisk tabbe jeg gjorde var en gang jeg intervjuet et par med bobil og tre hunder. De hadde et fantastisk fint hundegjerde i bilen. Så jeg kjøpte det til hunden vår, og tok det med oss på tur. Nå ligger det til salgs hos Finn.no. Gjerdet er fint, men det tok for mye plass og ble ikke brukt. Vi flytter på oss hver dag og har knapt nok ute markisen i løpet av sesongen.
Tre tips til turen
Svardal fyller aldri mer enn 25 liter vann på tanken. Det går til kokt vann og vaskevann. Så har han i tillegg med drikkevann på egen dunk.
– 25 liter vann holder lenge, og du finner alltid tilgjengelig vann, mener han.
Ting de ikke har bruk for har han tatt ut. Som en vindskjerm, som aldri ble brukt.
Stolene er komfortable, men lette.
Klestørk og finvær
Den turglade mannen priser allemannsretten. Den gjør det mulig å i hovedsak parkere der fotturen starter. Svardal snakker varmt om gleden ved å ha med sitt eget hotellrom på tur. En sjelden gang camper paret også i telt.
– Fruen har en lang karriere som turgåer i fjellet. Men selv hun som elsker det tradisjonelle turlivet med telt, er blitt glad i turer med bybobilen som base camp, forsikrer han.
– Men likevel … bybobilen har begrenset plass. Hva gjør dere med våte klær og sko?
– Det er luftdyser i bilen. Våte sko tørker vi foran dem. Klær tørker vi i dusjen. Vi har en litt spesiell dusj som kan lukkes, så varmen stenges inne. Jeg har hengt opp kroker i dusjen, og når klærne henger der og jeg kobler på varme, så tørker det fort, svarer han.
– Det er luftdyser i bilen. Våte sko tørker vi foran dem. Klær tørker vi i dusjen. Vi har en litt spesiell dusj som kan lukkes, så varmen stenges inne.
Jeg har hengt opp kroker i dusjen, og når klærne henger der og jeg kobler på varme, så tørker det fort, svarer han.
Er det fint vær henger de klærne til tørk på en enkel stang ute.
– Det må også sies at vi er finværsgåere. Er det meldt plaskregn finner vi på noe annet. For noen år siden gikk jeg en tur alene til en 2000 meters topp i tåke og regn. Da jeg kom meg til toppen så jeg ikke en ting. Det er den mest meningsløse turen jeg noen gang har hatt.
Har du lyst til å lese mer? Du finner det på BobilBaseCamp.no
0 kommentarer