I snitt er Julie Brodtkorb, administrerende direktør i Maskinentreprenørenes forbund, på hjul til medlemmer og ansatte landet rundt tre dager i uken. Det går utmerket, takket være bobilen «Fri flyt».

– Samlet har medlemsbedriftene i MEF om lag 45 000 ansatte. Bedriftene ligger spredt landet over og i Norge er vi helt avhengig av å ha de lokale entreprenørene! Hvem skal ellers gjøre det fremkommelig om vinteren, når uværet herjer, eller når en akutt trenger noen for å reparere vann- og avløpsrør? Engasjementet mitt har også rot i at maskinentreprenører er svært hyggelige folk. De kjennetegnes av ærlighet, klokskap, kameratskap og en enorm positivitet. Jeg tror det er årsaken til at jeg fortsatt, etter snart ni år som leder av MEF, ikke kunne tenke meg en bedre jobb enn dette, forteller Julie Brodtkorb fra arbeidet sitt.

Tøft i bransjen

Kvinnen er 51 år, siviløkonom og har vært administrerende direktør i MEF siden 2017. Til den stillingen kom hun fra en posisjon som stabssjef for regjeringen Solberg. Fast kontorarbeidsplass er på MEFs servicekontor i Oslo. Bobilturen møtte henne under et kort opphold på Geilo. Dit var Julie Brodtkorb invitert for å holde åpningsforedraget på den tradisjonsrike konferansen Hallingtreff, med over 300 deltakere fra vannbransjen landet over. Temaet var dagens situasjon i anleggsbransjen. Siden 2022 har det vært spesielt tøffe tider, med kutt i offentlige budsjetter, økte kostnader og økt kompleksitet i prosjektene. Resultatet er at prosjektene blir dyrere, og situasjonen stadig tøffere for medlemmene.

Nær medlemmene – der de er

– Jeg er på reise til og for medlemmene tre dager i uken, i snitt. Det er viktig for å bli kjent med utfordringer de sliter med, og som vi enten kan hjelpe direkte med, eller jobbe politisk for å få endret. Og det er ikke jeg som løser medlemmenes problemer. MEF har til sammen 96 ansatte rundt i hele Norge som er spesialister på hvert sitt felt. Fordi jeg vet hvem som kan hva, kan jeg fordele oppgavene som dukker opp når jeg er ute.

– Det er en fin gjeng du har øverste ansvar for?
– Ja, laget i MEF er helt unikt! Jeg tror likevel at øverste ledelse legger føringene for medarbeiderne. Når jeg selv er sterkt opptatt av medlemmene og er til stede for dem, gjenspeiles dette i hele organisasjonen, uansett rolle.

Slik kan det gå!

De siste årene har bobilen «Fri flyt», oppkalt etter toppturmagasinet, vært Julies transportmiddel, hotellrom, kontorarbeidsplass og et tørt og varmt alternativ til fjelltelt vinterstid. Planlagt var det ikke, men bobilturer – og bruken av bilen også i jobbsammenheng – ble fort en livsstil.

– Samboeren min er svært glad i å ligge i telt, også om vinteren. Jeg er svært gjerne med på skiturer i all slags vær, men kom til at jeg må starte turen i tørre klær og vite at jeg skal sove varmt. Samboeren min ofrer mye for jobben min. Jeg ønsket at vi, når vi begge har fri, kan gjøre det han liker best: ski i ulike områder, med overnatting. Da ble et fint kompromiss at jeg kjøpte denne bilen – beregnet spesielt for vinterbruk. Den er ikke så stor. Likevel er den tung på grunn av ekstra vinterisolering, oppvarming og utstyr, beskriver Julie.

Hun hadde aldri hatt bobil før, tok C1-sertifikat og oppdaget raskt at bobilen også var svært praktisk i jobbsammenheng.

Bedre arbeidsdager med hus på hjul

Når direktøren i MEF skal møte en entreprenør på kontoret i Gudbrandsdalen tidlig om morgenen, kan hun kjøre kvelden før og overnatte. Det gir en helt annen livskvalitet enn å måtte stå opp før 04.00, hive seg i bilen og kjøre for å rekke et møte klokken 07.00. På lengre reiser er det dessuten langt rimeligere enn hotellovernattinger og utallige flyturer.

– Et enklere arbeidsliv, altså?
– Ja, avgjort. I tillegg har jeg en perfekt kontorpult i bilen, og den er et flott arbeidssted. Denne måten å reise på har også gitt meg et sunnere liv. Jeg sover bedre fordi jeg har min egen seng, dyne og pute. Jeg har maten jeg er vant til å spise, og det tar lite tid å pakke fordi jeg har toalettsaker og det jeg trenger på tur, fast plassert i bilen, beskriver den engasjerte kvinnen.

Ro, søvn og små øyeblikk

Arbeidsreisene i bobilen byr også på fantastiske øyeblikk underveis. Som da Julie Brodtkorb, på vei til Trøndelag, kjørte over Hjerkinn. Der fant hun en parkeringsplass, tok en rolig kveldstur, spiste kveldsmat i friluft, nøt utsikten og kjente at roen senket seg. En helt annen opplevelse enn heseblesende flyplasser og hotellovernattinger.

– Klokken min viser at det er når jeg sover i bilen jeg får mest REM-søvn. Og om våren stopper jeg av og til ved elver og tar en rask dukkert før jeg kjører videre. Da er jeg frisk og våken og føler også at jeg har hatt fri, beskriver hun.

Det er ikke bare på fjellet at eget soverom på hjul er en fordel. Julie er opptatt av å delta der medlemmene er. Noen ganger handler det om anleggsfester i helger. Når festen fortsatt pågår høylytt på hotellet, kan hun – som nå drikker alkohol svært sjelden – ganske enkelt kjøre bilen litt unna, finne roen og sovne godt.

Frihet i praksis

– Hva er det beste med å bruke bobilen på denne måten?
– Det beste er frihetsfølelsen! En lørdag forleden var oppgaven min å dukke opp på et jubileum hos et MEF-medlem som ikke skulle vite at jeg kom. Da satt jeg meg bare i bilen og kjørte til Storefjell. Der satt jeg klar og jobbet i bilen til jeg fikk en SMS om at det passet bra at jeg kom inn om ti minutter. Det gjorde jeg. Da talen var holdt, kjørte jeg en halvtime, fant en parkeringsplass og våknet dagen etter til et fantastisk vinterlys og nydelige turforhold. Uten bilen tror jeg slike jobboppdrag hadde føltes stressende. Nå er det bare kos og gøy!

– Når jeg er på lengre reiser, som i høst da jeg besøkte Sogn og Fjordane, får jeg besøkt medlemmer langs hele ruten. Mange steder vi har medlemmer, har ikke overnattingssteder åpne annet enn i helgene. Det slipper jeg å tenke på nå.

– Får dere også brukt bobilen privat?
– Å ja! Samboeren min og jeg er glade i å gå toppturer på randone. I starten av sesongen varierer det hvor snøen kommer først, fra år til år. Nå kan vi kjøre dit snøen er, og snur været mens vi er der, kan vi kjøre videre til der været er bedre. Vi har også lært oss å fungere godt sammen på tur i en såpass liten bobil. Da får man raskt ordnet opp i det som er usnakket.

Hun smiler før hun fortsetter:

– Vi lever travle liv, med krevende jobber begge to, tre hunder og til sammen fem barn. Alene på tur i bobilen merker man raskt om noe er usnakket. Da blir det av og til først en eksplosjon, deretter god snakk – ingen har noe sted å gå i den bilen – før det blir veldig hyggelig. Vi har det alltid bedre når vi kommer hjem fra tur i «Fri flyt».

Firehjulsdrift og selvforsyning

Den høye bakkeklaringen og firehjulsdriften gjør at hun kommer frem overalt. Med solcelle på taket (95 watt) og et smart batterisystem, som består av fire litiumbatterier på 80 Ah samt en vekselretter, er Hymeren selvforsynt med strøm i inntil ti dager. I tillegg har den dieselvarmer som sørger for at bilen alltid er god og varm, og hun har rikelig tilgang til varmt vann. Det går fint å ta en dusj, selv når det er minus 20 grader utenfor de isolerte veggene.

Parets tre hunder er ofte med på tur. Bilen har en dobbeltseng bak og en romslig seng i et popup-tak. Selv sover hun best i taksengen, der frisk luft som strømmer inn gir følelsen av å ligge i et svært godt telt.

– Samtidig er det varme i madrassen, jeg har nattbordlampe og lading til mobil. Den eldste setteren min, som har «gått av med AFP», får gjerne ligge i sengen bak. De to andre har en god madrass under samme seng, med en avsperring – som i et stort bur.

Enkel mat og praktiske løsninger

– Når du bruker bilen til jobbturer, pleier du da også å lage mat underveis, eller forbereder du måltider på forhånd?

– Jeg er mest glad i enkel mat. Når jeg er hjemme, lager jeg alltid mat til familien. Da er det deilig å ha fri fra matlaging når jeg er alene. Selv kunne jeg levd på firkorn og Biola, men ofte kjøper jeg med Fjordland sodd. Den er enkel å koke opp i bilen om jeg får lyst på noe salt. Og skulle jeg få lyst til å diske opp med god mat, er det ikke bilen som hindrer det. Den har to kokeplater. Skulle man få lyst på biff og stekte poteter, er det bare å gå i gang!

– Ingen komfortutfordringer, altså?
– Den eneste utfordringen jeg har hatt, var hårføner! På enkelte reiser skal jeg gjerne innom en konferanse, og da må luesveis gjøres om til nyvasket hår. Sikringene i bilen går om jeg forsøker å føne håret. Det løste jeg ved å kjøpe et eget «hårføner-aggregat» på Biltema.

Julies råd til andre

– Hvis du skulle gi råd til andre som tenker på å forsøke det samme som deg, hva vil du anbefale dem?

– Skal du bruke bobilen også om vinteren, så vent med å kjøpe til du har mulighet til å kjøpe en bobil som er vinterisolert og har godt utstyr for komfort i kulde. I tillegg: kjøp bilen din i Norge, slik at garantien gjelder i fem år. Selv kjøpte jeg en tyskimportert, og det førte til at jeg bare hadde to års garanti.

Hun har hatt en del problemer med dieselpartikkelfilteret.

– Selv om det egentlig er helt fint, oppfatter systemet av og til at det ikke er det, og setter bilen i nødmodus. En gang måtte jeg kjøre fra Dovre til Rudshøgda i 30 km/t etter en uke på tur til medlemmer. Da verkstedet på Bertel & Steen Rudshøgda sa at de ikke kunne hjelpe meg før om 14 dager, begynte jeg å grine! Heldigvis forbarmet en mekaniker seg over meg og løste det. Men å kjøre lange strekninger, ofte i øde strøk, og være usikker på om bilen vil fungere, er en svært dårlig følelse. Så sørg for å kjøpe en bil med fem års garanti. Da kan du bare be dem fikse problemet om det oppstår noe. Alternativt må du bli venn med en bilmekaniker, sier Julie med et smil.

Selv har hun åpenbart blitt svært god venn med bobillivet og «Fri flyt».