Selv har han hatt bobil siden 2008.
– Beslutningen ble tatt med beina i Middelhavet sommeren 2007, sier Knut Randem.

– Da bestemte vi oss for at vi måtte se Nord-Norge mer grundig enn vi hadde gjort så langt, forteller mannen som fem år senere etablerte Bobilplassen.no og Bobilverden.no. 

Planen var først å leie bobil. 

– Det syntes vi var såpass kostbart at vi kjøpte egen bobil i stedet. Planen var å selge den etter et par år, i tilfelle vi ikke likte bobillivet, forklarer han.

Slik gikk det ikke. Nå kjører de sin tredje bobil.

Uavhengig og gratis

Bobilverden.no er et redaktørstyrt nettmagasin, følger pressens etiske regler og er medlem av Fagpressen. Magasinet tar opp tema som ny teknologi, teknikk, vei- og miljøspørsmål knyttet til bobillivet, reisemål og opplevelser som kan være aktuelle for leserne. Redaksjonen publiserer i tillegg reiseopplevelser fra leserne. Innholdet er gratis og finansieres med annonser. Bobilverden.no driver også oppslagsverket Bobilplassen.

– Her tilstreber vi å ha Norges beste oversikt over bobilplasser og tømmestasjoner i Norge, beskriver redaktør Knut Randem. 

Ingen av opplysningene er kopiert eller stjålet fra andre. Utgiveren gjør selv et grundig gravearbeid, i tillegg mottar han tips og fanger opp fakta fra sosiale medier. Alt blir kontrollert før det blir publisert.

– På Boboilplassen har vi også annet oppslagsstoff, samt nyttige lenker til camping- og vaskeplasser. For oss er det avgjørende å ikke stjele fra andre. Derfor er oversiktene begrenset til Norge, forklarer han. 

Pioneer

Knut Randem har vært journalist siden 1989, før det var han informasjonsmedarbeider. Han etablerte og driver Randem Media AS, som spesialiserte seg på journalistikk, foto, video, med videre fra og om håndverksfag. Knut Randem har ledet flere redaksjoner, og var nettredaktør før folk flest hadde hørt om slikt. Den 30. april 1996 lanserte han fagblad Maleren på nett, som ett av landets første fagblad på www.

Bobilplassen.no og Bobilverden.no etablerte han da presse- og informasjonsbyrået hans fikk ledig kapasitet. Sidene har senere blitt drevet av ham, med hjelp av en og annen frilanser. For et år siden ble kona, Ellen, med på laget. Nå tar hun mye av ansvaret for Bobilplassen.no. 

– Det startet med Bobilplassen.no. Jeg lyktes i å få den på nett i midten av juni 2012. Så brukte jeg sommeren til å bearbeide den og legge inn lenker og detaljer. Samtidig begynte ideen om å etablere et digitalt bobilmagasin å vokse frem. Jeg bearbeidet ideen i løpet av ferien og tok avgjørelsen da vi var hjemme igjen. Den 1. september 2012 hadde Bobilverden.no premiere. 

– Du etablerte et nettmagasin fra slutten av ferien til september?
– Du trenger ikke mer enn en måned hvis du vet hvor du skal, svarer den erfarne pressemannen.

Vokst seg stort

Randem Media AS har etter hvert faset ut annen virksomhet til fordel for Bobilverden.no og Bobilplassen.no.

– Kan du beskrive utviklingen?
I starten var det færre artikler og sesongene var mer tematisert enn i dag. Da handlet det gjerne om nye biler om høsten og i januar, og reisemål før sommerferien. Nå har publiserer jeg daglige nyheter året rundt. 

– Hva med deres egen ferie? 
– Vi forsøker å ta det litt roligere om sommeren, men rekker det ikke helt enda. Vi skal jo ha folk ut på vegen og på ferie, sier han med et smil. 

Som frankofile gjennom lang tid går turen tilbake til Frankrike hvert annet år. Det andre året er stort sett reservert for Norge/Norden. De bruker fricamping, campingplasser eller bobilplasser alt etter det som passer med formålet for turen.

– Vi fricamper gjerne på fjellet, bruker sentrumsnære bobilplasser når vi skal besøke en by og tar campingplassene når vi skal slappe av eller slår lag med venner, beskriver han. 

Enklere enn en app

Tema og stoff til artikler henter han inn kontinuerlig. Nå får redaksjonen også inn tips fra lesere.

– Noen saker skriver jeg ikke før året etter, andre passer der og da og er superaktuelle. Jeg fikk nylig inn et tips om en bedriftsleder som bor i bobil. Det kom inn tre dager før pridelørdagen. Egentlig hadde vi ikke planer om å lage en markering av den, men det passet så godt inn og da produserte og publiserte vi saken på no time, forteller redaktøren i Bobilverden.no.

– Hva er det viktigste for dere med Bobilplassen.no?
– At siden skal være enkel å bruke. Den skal være enklere enn en app, og gi brukerne den informasjonen de trenger for å finne bobilparkeringer som passer dem. 

Da vi startet, var det få bobilplasser i Norge. Da var det viktig å få samlet en oversikt over de stedene som fantes. Bobilforeningen hadde samlet noen på sin hjemmeside. Jeg fikk bruke den som en startkapital. Senere har de lagt ned sin oversikt og bruker i dag Bobilplassen.no som sin oversikt, svarer han.

Systematisk innsats

Paret har brukt utallige timer på å samle, kvalitetssikre og publisere informasjonen og eksakt plassering av alle plassene. 

Nå får de inn en del tips. Paret har et godt samarbeid med kommuner, private aktører og Statens vegvesen når det gjelder bobilplasser og tømmestasjoner, men den viktigste kilden er bobilfolk, som tipser oss med bilder og informasjon hele tiden.

– For å være mest mulig oppdatert er vi helt avhengige av tips. Spesielt nå, for under pandemien er det mange som ser sitt snitt til å øke prisene betydelig. Det klarer vi ikke å holde oversikten over. Vi er bare to, derfor er vi takknemlige for innspill når prisene endres. Vi har også gjort det slik at vi rødmerkede prisene når de passerte 300 kr. per natt for en enkel bobilplass. Jeg mener at en enkel bobilplass ikke er verdt over 300 kroner for en natt. Da må bobilplassen ha en spesiell beliggenhet på en dyr tomt, være svært sentrumsnær eller ha en annen attraksjon. Når vi har med oss hus på hjul og har alt vi trenger, er det å betale mer enn 300 kroner for en natt, for å stå parkert, bare tull, sier den erfarne bobilmannen bestemt.

Nyheter i innboksen

Bobilverden.no sender ut gratis nyhetsbrev to ganger i uken, bortsett fra om sommeren, da er det ukentlig. Mens andre utgivere er fornøyde med 20 prosents åpningsfrekvens, åpnes nyhetsbrevet fra Bobilverden.no av opp mot 60 prosent av mottakerne. De har aldri verken lokket eller tvunget noen til å signere som mottaker. Folk finner frem og melder seg på, fordi de vil ha nyhetene derfra.