Sjelden har begrepet selvgjort er velgjort vært så dekkende. Transitten fra 1972 var opprinnelig en ordinær varebil. Etter ti år omregistrerte eierne, Rune og Elisabeth Mejlgaard, varebilen til bobil, og begynte ombyggingen. Siden 1982 har de feriert i den hver sommer – bortsett fra ett år, da bygde de hus.

Etter hvert har de besøkt det meste av Nord-Europa. I år skulle de igjen kjøre langs Mosel og Rhin-elvene. I stedet ble det kortere turer i Sør-Norge. Smilende forsikrer paret at det er helt fint det også, Tyskland kan de besøke senere.

I Forden er plassen utnyttet optimalt både inn- og utvendig. Inne er det kjøkkenkrok, skap og seng. Under bilen er ei kasse som de kan skyve bord og stoler inn i, og bakpå er kasser til resten. I den største ligger selvbygde klosser for å rette opp bobilen, grill, tørrvarer og diverse. Over kassen henger sykkelstativet, og bak den er en kasse til – denne med plass til markisesveiv og fiskestenger, de gangene de er med. Unødig last drasser de ikke på, derfor ligger reservehjulet hjemme.

– Jeg kjører på seks hjul og kan punktere tre ganger før jeg må stanse. Så det klarer vi oss uten, forklarer Rune Mejlgaard.

Arbeidet er nydelig utført, og han har gjort alt selv – aldeles uten bilmekanisk bakgrunn.
– Det blir å prøve og feile, og forsøke igjen sier han. 

Bilen ble levert med 1,7 R4 bensinmotor. Den erstattet han med en 2,3 V6 fra en Granada.

Senere, da de begynte å bli litt stivere i ryggen og ønsket å kunne stå rett, monterte de ei luke som hever takhøyden. På Geilo var det varslet regn, så de lot den være nede. Men luka har teltduk med innsveisede vinduer i, og høres aldeles flott ut.

Takk for praten og kjør videre i mange, mange gode år!