Roadtripp 2024 med mamma og meg (Bobilturens redaktør) forsommeren 2024 i den leide bobilen Turhild (en ærverdig gammel dame!) startet i Ryfylke. Første overnatting var i Røldal før en uventet men gledelig opplevelse på fergekaien, på vei til Fusa.

Blant fordelene med bobilturer er muligheten for å være spontan, og å oppleve det uventede. Allerede etter to dager på tur i Turhild, var vi klar over det, og så fikk vi plutselig oppleve lokalmat!

Stølen i Strandvik

Wikipedia kan fortelle at «Fusa har økende turisttrafikk. Flere av de store vannene i kommunen har godt fiske.» Landskapet er som tatt ut av turistreklame for Vestlandet, og veiene holder gammel (om ikke god) vestlandsk veistandard. Her er det bare å belage seg på å holde forsvarlig fart og nyte utsikten til landskapet.

Neste gang vi skal på disse kanter, legges det inn en avstikker til Baroniet i Rosendal på veien. Denne gangen kjørte vi til bestemmelsesstedet, og la inn et ikke planlagt stopp på Stølen i Strandvik. Målet med stoppet var familiebesøk på Fusa. Der ble vi servert lokalprodusert ost, ystet av geitemelk fra gårdsprodusenten på Stølen. Det var GOD ost! Vi har spist lokalprodusert feta i Hellas og vært så nær Parma at vi nesten kjente lukten av parmesan. Neste gang vi skal til Strandvik, legger vi inn en bestilling for ystekurs på Stølen!  

Lokalmat av høy kvalitet

Foruten ost har Stølen i Strandvik kjekjøtt tilgjengelig for salg i juni. Gjennom våren er kjeene på beite i skogen sammen med mødrene sine. Fra de er omtrent tre uker gamle, blir de skilt fra mødrene om natten, slik at geitene kan melkes om morgenen, til osteproduksjonen.

De selger også grønnsaker, dyrket etter en småskala og intensiv dyrkingsmetode, som er bærekraftig og ressursvennlig. Dette konseptet legger vekt på å bruke små arealer effektivt, med vekt på friske vekster av høy kvalitet. Med håndarbeid og naturlig gjødsling blir jorda behandlet skånsomt, noe som fremmer god jordhelse og biologisk mangfold.

Burde hatt nødproviant …

Neste etappe på bobilturen var til Voss, og så Valdres. Der ble det igjen noen overnattinger for Turhild og oss, med innleid kontorarbeid for redaktøren. Så fortsatte roadtrippen med Turhild til Oslo-traktene og nye familiebesøk, før hjemveien via Sandefjord og Kristiansand.

Reisen varte i ti dager, og vi både opplevde og lærte mye. 

Nyttig kunnskap i tilfelle du skal samme veien: Sjåføren har kjørt Bergen- Voss flere ganger før, og burde ha husket at:

• Den strekningen er vakker, men blir fryktelig kjedelig etter en stund, for det går SÅÅÅÅ sakte.
• På den strekningen er det ALLTID veiarbeid.
• Ta med varm kaffe og niste, gjerne også tursjokolade og nødproviant, for lysregulering oppnår alltid når det passer minst. 

Først gikk det i snegletempo, bare fordi det var i snegletempo køen gikk, så ble det fullt stopp. Så ble vi stående stille, i en tunnel, i en time. Ja, det var veiarbeid, og ja det var godt å ha medbragt toalett! Men å begynne å trakte kaffe, uten å vite hvor lenge vi ble stående slik, det våget vi ikke. 

Voss var som vanlig full av turister, og fordi vi hadde brukt dobbelt så lang tid dit som planlagt, ble lunsj-stoppet både sent og kort. Det kom vi til å angre på – vi skulle ha lagt inn tid til å handle nødproviant og traktet kaffe!

Litt av hvert i Lærdal

Fra Voss kjørte vi Lærdalsveien videre. Lærdal har i følge Wikipedia «over halvparten av fylkesarealet til poteter og grønsaker på friland. Lærdalselva er kjent som ei god lakseelv. Kommunen har monaleg turisttrafikk. Industrien er beskjeden, med kun noko trevare- og næringsmiddelindustri». 

Fordi vi er glade i å kose oss under Bobilturen, og fordi stoppet på Voss ble en skuffelse, var planen å kjøre noen timer og så ta en ettermiddagsstans på et høvelig spisested langs veien. Vi kjørte, kjørte og kjørte, og kom til ett. Som var stengt. Vi forstår at Lærdal har næringsmiddelindustri, men den så ikke vi snurten av!

Litt av en tunnel!

Til gjengjeld har de verdens lengste veitunnel! Lærdalstunnelen mellom Aurland og Lærdal kommuner i Vestland fylke er 24,5 kilometer lang og dermed verdens lengste veitunnel. Det tar ca. 20 minutter å kjøre gjennom tunnelen, og ifølge Bergens tidene er den verst i test! Ifølge Statens vegvesen skal tunnelen oppgraderes for å oppfylle kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Så det blir bedre, men først blir det nok verre. Forberedelsene skal gjennomføres i år, så starter oppgraderingen i 2026. Men når det er sagt – det var kjekkere å kjøre gjennom Lærdalstunnelen enn å stå stille i vestlandstunnelen før Voss, og på andre siden fant vi faktisk et sted å stoppe for en pinne-is og en sen kopp kaffe. 

Vakkert i Valdres

I Valdres er naturen fullstendig anderledes enn på vestlandet, men også her er det mye å se. Setertradisjonen har stått sterkt helt frem til våre dager og turområdene er formidable. Rakfisktradisjonen står også sterkt i dalføret i Innlandet. Den lokalmaten våget vi oss ikke på … Vi prioriterte et langt stopp i Bruktbua på Hjørnet.

I Bruktbua på Hjørnet fant vi både ting vi hadde lett etter lenge, og ting vi bare måtte ha – selv om vi ikke var klara over det på forhånd! Prisene er lave, utvalget stort og servicenivået på topp! Heldigvis hadde vi fortsatt god lagringsplass i bobilen.

Etter noen døgn i dalføret gikk veien videre, via Hønefoss, hvor det er en god og sentral parkeringsplass for bobiler. Derfra ble det et nytt familiebesøk ved hovedstaden, før hjemveien via Drammen. 

Å kjøre på Østlandet er ingen sak, så det feier vi fort over.

Med dusjen full av stauder

Et supertips til alle som:

• kjører bobil
• har hage
• har lyst på nye stauder til hagen (hvem har vel ikke det?!!)
• har ledig plass i bobilen på hjemveien (det var det mindre av etter besøket i Bruktbua på Hjørnet, men … i nøden lærer naken kvinne å spinne! De siste nettene gikk også turen til nær familie, så vi ofret dusjen!)

Blomster-Svein – Grette Gartneri i Lier, beskriver på sin hjemmeside at de har Norges største utvalg av alrunerot Heuchera/heucherella og Helleborus juleroser. Om utvalget er landets største eller ei, skal vi ha usagt, men det var stort nok for oss! Utenom åpningstidene er det selvbetjening og Vips. Vi kom tidsnok på dagen til å også få en hyggelig prat, og hjelp til å stue stauder i dusjen(!).

NB: Gartneriet ligger nydelig til, men var ikke bare enkelt å finne via Google maps. 

Enda en verdens lengste tunnel

Resten av turen gikk gjennom kjent landskap, fra barndommens familiebaserte sommerferier. Derfor er det ikke mer å fortelle, før turens siste, lange tunnelopplevelse. Mellom Stavanger og Ryfylke ligger verdens lengste undersjøiske biltunnel, Ryfast, som avløste Tau-fergen i desember 2019. Ryfast er 14,4 km lang og er verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel fram til Boknafjordtunnelen, som blir 26,7 kilometer lang, åpner tidligst 2029. Norges nest lengste undersjøiske tunnel er forresten Karmøytunnelen, på 8900 meter. Ref. Wikipedia. 

Har vi mer å fortelle fra turen? Ja! Erfaringer fra å låne bobil, å bo i bobil og å kjøre bobil for første gang. Følg med for mer!