Med en oppvekst på 1970-tall var redaktørens sommerferier som barn ensbetydende med teltturer. Hun er eldst i ganske stor søskenflokk, med besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn over store deler av Sør-Norge. Familien ferierte i et stort familietelt, og reiste hver sommer land og strand rundt i biler som var nesten store nok for barn, pikk-pakk og bagasje.

Nå er det lenge siden forrige biltur med innlagt camping for mor og datter. Det er 44 år siden, for å være nøyaktig. I mellomtiden har moren sluttet å kjøre bil og datteren fått smaken på bobillivet … 

Turhild Manuela

Reisegleden har begge bevart, så hva er vel mer naturlig enn en bobiltur på gamle trakter? 

Redaktøren visste om en passende bobil som var til leie, og inviterte med seg mammaen sin på tur. Det kan jo bli bra! 

Bobilen er fra en gang tidlig på 2000-tallet. Den er registrert for fem personer, smakfullt, personlig innredet og godt vedlikeholdt. Bilen omtales vekselsvis som «hun» og «gammel dame», er plenty romslig nok for to voksne kvinner på bobiltur. Men det er greier som trenger litt lirking og overtalelse for å virke og det meste er manuelt, inkludert giret og stigtrinnet. Så heter hun da også: Turhild Manuela.

Hvordan det gikk? Joda, så snart en har re-lært hvordan en bruker clutch og manuelt gir, går mye godt!

Å forberede bobilturen

Første stopp var i Ryfylkebyen Jørpeland, for bunkring av mat og drikke for turen. Selvfølgelig finnes det butikker undervegs. Men blant fordelene med bobilferie er jo at en kan fylle skuffer og kjøleskap på forhånd, og ha mat til uventede stopp når en vil. Dessuten er det veldig greit å passe på å få handlet på butikker med grei parkeringsplass.

Tips i Jørpeland: Besøk Lysefjorden Sjokolade, Villa Rosehagen og Ryfylke bakeri & konditori. Sistnevnte er et prisbelønnet håndverksbakeri på Jørpeland, som serverer frokostbrød store som en middag! Jørpeland har også et vinmonopol med hyggelig betjening, to apotek, sportsbutikker, en usedvanlig velutstyrt jernvarehandel og flere lett tilgjengelige matbutikker.

Her er Bobilturens artikkel om Småperler i Ryfylkebyen.

Reiserute

Bobilturen var detaljplanlagt i god tid. Målet var både å gjenoppleve gamle trakter og veier, og å oppleve nye. Aller viktigst var besøk hos familie på Vestlandet, i Valdres, i Oslo-traktene, i Vestfold og på Sørlandet. Med ti tilgjengelige dager, ble alle kjøreetappene passende lange: Jørpeland, Rv. 13 som er en del av Nasjonale Turistveger. Ifølge Google Maps skulle turen bli på 1453 km., og hadde vi kjørt i ett, ville det tatt 22 timer. I så fall måtte vi vært spart for vegarbeid på vei til Voss(!). Det kommer vi tilbake til.

Hyggelig tips til turen: Rv.13 er ikke vegen for råkjøring, verken med eller uten bobil. Men fartsgrensen er i all hovedsak 80 km.t. Klarer du ikke å holde den, så husk å slippe bilene bak deg forbi …  Gode, gamle Turhild klarte forresten å holde tempoet oppe, helt frem!

Bobilturens første overnatting

Røldal har mer enn 50 fjelltopper over 1000 meter, Norges sydligste isbreen, en stavkirke fra 1250 og flere bobiler enn privatbiler. Det siste er redaktørens udokumenterte påstand, og ikke nødvendigvis en sannhet, men kanskje! Bygda er både et turistmål og et trafikk-knutepunkt, og har så vidt 300 innbyggere med stort og smått. Allerede halvvegs i juni var det tilreisende rundt hver sving.

I Røldal er det også flere campingplasser med gode muligheter for både sommer- og vintercamping, med kort avstand til Røldal stavkirke, Røldal Skisenter og Hardangervidda.

Vi endte opp på Skysstasjonen kro & camping. Den er superlett tilgjengelig og vi ble tatt imot av en hyggelig ung mann. På Skysstasjonen kro & camping fikk vi parkere like ved serviceanlegg, med en innredning som delvis kan stamme fra redaktørens oppvekst. Men serviceanlegget er funksjonelt og var rent, og med prismekroner i taket i kjøkkenavdelingen!

Dag 2 våknet vi til nesten solskinn, og opplevde smådramatikk under frokosten. Eierne av en av nabobilene hadde lyktes i å låse seg ute av bilen, og måtte få veihjelp for å komme seg inn igjen. Alt gikk bra, vi fikk underholdning og veihjelperne bekreftet at slikt skjer daglig …

Første stopp dag to var Røldal stavkirke. Det er en egen opplevelse å stå i et trebygg som er 1000 år gammelt.

Oppsummert del 1 av redaktørens reisebrev: Dette er supergøy. Hva venter videre? Hint, hint – det tar seg opp!