Planen for sommerferien 2020 var europatur med bading i havet og kritthvit sand, opplevelser i naturskjønne omgivelser, god mat og drikke, rusling i småbyer og uventede opplevelser. Så måtte drømmen erstattes av bobiltur her hjemme, og en ettermiddag rullet vi over brua til Vågsøy. Hva ventet oss her? Overraskelser, skulle det vise seg.

Denne artikkelen ble skrevet for Fjordenes Tidende sommeren 2020.

Campingområdet ved Refviksanden er det mest spektakulære alternativ for bobiloppstilling vi har sett. Fordi vi ønsket gåavstand til butikker og spisested, valgte vi likevel å parkere i sentrum.

• 

• 

Fantastiske fotomotiv

Vågsøy er ubeskrivelig vakker, værbitt og variert. Øya har et utfordrende terreng, og en vanvittig kyst. Vi er heldige som har kjente i byen og fikk låne privatbil under besøket. Det utvider rekkevidden.

Den vennlige jenta på turistinformasjonen anbefalte Kannesteinen, Refviksanden og Kråkenes fyr. Men øya er pepret med fotomotiv. Hadde vi hatt anlegg for slikt, hadde vi arrangert ukelange fotokurs på Vågsøy – den er som skapt for slikt. Så sant været tillater det, da.

Havet imponerer

Den første dagen kjørte vi sørvest, mot Oppedal. Første stopp ble Vågsberget, ett av mange handels- og gjestgiversteder langs norskekysten. I dag ett av de mest komplette og vel ivaretatte i landet.

Neste stopp ble Kannesteinen. At den er et yndet fotomotiv, er selvsagt. Men området rundt imponerer nesten enda mer. Her fikk vi det første inntrykket av hva havet og vinden kan gjøre med stein.

Derfra var det kort vei til Færestranda, og den steinsatte veien til Hendanes fyr. Vi var glade for å ha satt av god tid, og for full-ladet kamera.

• 

• 

Takk til Havfruen

Vi sov godt bobilparkeringen ved gjestebrygga på havnen. Med kjøkken i bilen er vi selvforsynt, men på bybesøk fristet det likevel med nybakt frokost. Byens eneste bakeriutsalg ligger dessverre på den andre siden av brua. Det er i lengste laget å gå for noen brødskiver, og nybakt fra Kiwi eller Rema erstatter ikke lokalbakeri.

Etter en gåtur, som ble i lengste laget slik før morgenkaffe, passerte vi Havfruen Sjømat. På disken lå nybakt brød og rundstykker. Men rundstykkene var fine og fristet lite, og uoppskårne brød gir smuler i hele bobilen. Den smilende jenta bak disken forsto problemstillingen, tenkte seg om, lyste opp og sa: «Hvis du vil kan jeg da skjære det opp for deg, så kan du kjøpe så mange skiver som du ønsker.»

• 

• 

Irrgrønn overraskelse

Møter vi noen som hadde planer om ferie på øyer nord for Skottland i år, vil vi varmt anbefale den nordre delen av Vågsøy. Vi har reist mye og sett mye – men at det fantes noe som dette i Norge, det ante vi virkelig ikke. Ja, vi har sett bilder fra Vågsøy, men de viser bitte litt. Det er turister på øya, men det er potensial for så mange, mange flere, og det helt uten at det ville ødelegge opplevelsen.

Jordbruksbygda Kvalheim vitner om hardt arbeid og små marginer, men har samtidig en utsikt og et landskap som ikke kan beskrives. Små avstikkere kan gi store opplevelser.

• 

• 

I enden av den vi valgte er Jølet, ei havn så værhard at båtene ikke kan ligge på vannet. De må heises opp og beskyttes i hus, til tross for en veldig molo. Hvordan det var mulig å bygge den, forstår vi ikke. Vi fatter heller ikke at noen våger å legge utpå eller komme til lands her, og vi besøkte Jølet en vindstille dag.

• 

• 

Skambankt av været

Neste stopp ble Kråkenes fyr. Kvernhusene og sjøhusene like ved er verdt et besøk i seg selv. Nå måtte vi haste gjennom alt for å komme videre.

Lyshøyden på Kråkenes fyr er 45 meter over havet – på en stille dag. Vi klarer ikke å forestille oss hvordan det er her ved orkan, men hadde gitt mye for å få oppleve det, trygt på innsiden.

Utsikten til Stadlandet er flott herfra, men havet og kreftene i været imponerer enda mer. Det samme gjør innsatsen og motet til menneskene som bodde her i eldre tider. Det må finnes et vell av historier herfra, de skulle vi gjerne ha hørt.

Hold deg fast

Refviksanden. Vi ville så gjerne ha fått vite noe om husene ved veien dit. Vi tror at muren på østveggene beskytter husene mot vinden, når vestavinden slår tilbake etter å ha møtt fjellveggen i øst. Men sikre er vi ikke.

• 

• 

• 

• 

Stranden er erklært som Norges vakreste. Vi er vant med Jærstrendene, har besøkt utallige andre og er enige. Først mistet vi pusten av begeistring, så skiftet vi til badetøy og løp uti. Neste gang skal vi ta med klær som er lettere å få på med iskalde fingre. Stedet rommer så mye at det trenger en artikkel for seg selv.

Fikk oppfylt sommerferieønskene

Hva sitter vi igjen med etter å ha opplevd Vågsøy og Måløy? Overraskelse. Overraskelse over at noe slikt finnes, og over alt på øyen som vi ikke visste om fra før. Det er ikke vel bevarte hemmeligheter – men nesten, og det helt uten grunn. Før besøket leste vi oss opp på nettet, det gjorde vi også underveis. Dessverre må vi melde at vi slet med å finne oppdatert informasjon. Her er potensialene store.

Planen for sommeren 2020 var bobilferie i Kroatia, i år som i fjor. Vi får oss ikke til å si «takket være covid-19», til det gir pandemien for store skader, men altså, på Vågsøy var vi takknemlige for å være her og ikke der. Disse opplevelsene ville vi aldri vært foruten, og vi fikk sommerferieønskene oppfylt.