De siste nettene har hun stått ved en strand på Sørlandet. Innimellom har en turgåer gått forbi, en og annen bil har også vært innom. Men i hovedsak har det vært stille her, henne og naturen, akkurat slik hun liker det på fricamping.

Bobilturen

Claudia er fra Østerrike, er 35 år og i Norge for første gang. Bobilturen startet i Wien. Sammen med en venn reiste hun til Sverige, for å møte felles venner. Så ønsket hun å reise videre til Norge, og nå er hun her på tredje uka. 

– Hvorfor Norge? 

– Jeg har aldri før vært lengre nord en København, og ønsket å oppleve det å være lengre nord. Normalt bestemmer jeg meg først for hva jeg vil gjøre på bobilturen, så finner jeg ut hvor jeg skal reise for å gjøre det. Denne gangen var jeg ganske uforberedt, for da jeg reiste hjemmefra visste jeg fortsatt ikke om jeg fikk komme inn i landet, svarer hun. 

Skal tilbake

Også Claudias sommer ble påvirket av korona-restriksjoner, men da hun var i Sverige ble Norge åpnet opp. Nå er hun på vei tilbake til Sverige igjen. 

– Men jeg kommer tilbake, sier hun med et smil. 

Neste gang vil den reiseerfarne kvinnen bruke mer tid på hver plass, klatre og padle. I Wien har hun arbeidet som klatreinstruktør, men kajakk padlet hun for første gang i sommer, i Geiranger fjorden. Følelsen av å være så tett på fjellene, som du kommer når du er i kajakk på en fjord, den vil hun oppleve igjen.

Gammel kjærlighet

Claudia er veldig glad i gamle Mercedeser, og har alltid kjørt virkelig gamle biler. En ulykke for få år siden ødela funksjonen i den venstre foten hennes, og satt bråstopp for blant annet clutching. Bilen hun nå kjører er en syv meter lang Mercedes sprinter 316, registrert i 2014. Den forrige Mercedesen hun kjørte var fra 1979, altså eldre enn henne selv.

– Fordi jeg ikke kan clutche må jeg kjøre automatgiret bil. I de gamle bilene mine gjorde jeg også mye av det mekaniske. Det kan jeg heller ikke gjøre nå, også derfor ønsket jeg en nyere bil, beskriver Claudia.

– Jeg var ikke sikker på om jeg ville ha en så stor og lang bil. Det er en ulempe i byer. Men jeg ønsket å ha oppredd seng og sitteplass, og en bil som er romslig, for å kunne bruke tid i bilen når det regner og jeg fricamper. 

Bygget på erfaring

Bilen var et tomt skall da hun startet på den for to år siden. Innredningen har hun bygget selv, med hjelp fra gode og tålmodige venner.

Mellom førerhuset og bo-delen er en vegg med dør i. Den gjør det enklere å regulere temperaturen i bodelen, uten å bruke energi. 

I Sentral-Europa holder døren varmen fra vinduene i førerhuset ute fra bodelen. I Norge har det hent at hun har åpnet døren for å slippe varmen inn … 

Bakerst er en romslig seng, med rikelig lagringsplass under. Midt i bilen er sitteplass for to med bord mellom på den ene siden. På den andre siden er kjøkken, med oppvaskkum, koketopp, kjøkken- og kjøleskap.   

Har du lest denne artikkelen, om det unge paret i selvbygget bobil av en brannbil?

For fricamping 

– Vanntanken ligger under bilen. Hadde den vært inne i bilen ville det ikke vært fare for at den fryser om vinteren. Men etter ulykken klarer jeg ikke å bære vann inn i bilen, derfor ligger tanken under, beskriver kvinnen. 

Skapet under kjøkkenvasken er akkurat stor nok til en 11 liters komposittflaske med gass. Den forsyner kun koketoppen. Tidligere har hun hatt gassdrevet kjøleskap. Nå valgte hun kjøleskap som går på strøm. Så varer gassflasken lengre, og hun er enda mer selvforsynt. 

Selvkoblet el.anlegg

– Har du hatt noen utfordringer undervegs? 

– Nei … jeg har så mye erfaring fra de gamle bilene, at dette har gått greit. Heldigvis startet jeg arbeidet tidlig i 2020. Etter hvert som stadig flere ville bygge bobil selv har det blitt vanskeligere å få tak i utstyret som pumper og kraner, men det slapp heldigvis jeg.  

Claudia har bevist valgt å kun ha 12 volt i bilen. Det er tilstrekkelig, og koblingene er enklere. Strøm får hun fra solcellepanel på taket. Det forsyner også belysningen og vannpumpen, og passer best for fricamping.

– Var det vanskelig å koble solcellepanelet?

– Nei, det verste var å drille ledning-hullet i taket, for det gjør virkelig vondt i hjerte å bore hull i biltaket! 

Hun ler, og forsikrer at hun lyktes i å gjøre gjennomføringen vanntett. Det tror vi på.

Hvis du foretrekker å ikke fricampe, finner du full oversikt over landets bobilplasser her.